Bortgjemt på et ubestemmelig gatehjørne i Deira ligger byens beste sted for palestinsk falafel og hummus. Her får du så visst ikke servert de vanlige tørre, brune falafelene du ofte finner andre steder. Kjøkkenet på Sultan Falafel tilbereder saftige, grønne falafeler fulle av persille, koriander og dill. Den nybakte, luftige pitaen (khubz) fra søsterrestauranten ved siden av er den perfekte unnskyldningen for å leke sandwichkunster. Bestill tilbehør som sakte kokte favabønner (foul), chilisaus (shatta), sylteagurker, fritert aubergine og blomkål. For ikke å glemme litt silkemyk hummus toppet med grønn paprika og sitronsaus (tatbeela). Proffene vet hvordan de bruker gaffelen til å knerte og smøre falafelene utover inne i pitabrødet før de legger til alt tilbehøret. 

Dypt inne i Meena Bazaar finner du et punjabi kylling tikka-sted som har vært en fast favoritt blant lokale indere siden 1969. Sind Punjab trer saftige grillspyd med marinert kylling og steker dem over trekull til de har ein deilig røykt smak. Ingen har noen gang dratt fra Sind Punjab uten å smake på noen av de andre kjente rettene deres – for eksempel kremaktig smørkylling og krydret chana-masala (kikerter) servert sammen med en stabel med flakete laccha-parathaer. Skyll ned med en lassi (yoghurtbasert drikke), eller prøv en nypresset sukkerrørjuice med en skvett limesaft for å døyve kryddersmaken.

Denne gammeldagse indiske vegetarrestauranten er kanskje ikke blant de mest stemningsfulle, men indiske familier som kan chaat (gatemat) sverger til pani puri-ene her. Disse enbiters sprøe deigbollene (puri) er fylte med mungbønner, krydret chilivann (pani) og en søt daddel- og tamarind-chutney. Hele purien må stappes i munnen på en gang, og stamkunder kan tømme flere tallerkener med denne eksplosive søte, krydrete og syrlige snacken på rekordtid. Andre favoritter er krydret puffet ris med rå mango og chutney (bhel), en skarp potet- og peanøttbolle (dabeli) og sukrede vevde stenger med fritert deig (jalebi).

De mange små afghanske/pakistanske bakeriene i gamle Dubai pumper ut glovarme brød som passer godt til en krydret linsesuppe. De kan til og med spises alene, på gata rett ved de rykende varme ovnene. Dette bitte lille bakeriet har to typer ovner – en i pizza-stil til å lage myke, flate og smidige rotier med, og en sylinderformet tanoor-ovn til å lage sprøere og mer seige, boblete brød med. Men jeg anbefaler de fylte brødene deres, formet som en strømpe og klasket mot de varme veggene i tanoor-ovnen inntil de er luftige og gylne. Prøv den salte typen med kremost og za'atar, eller den søte versjonen med klissete honning og ost (vær forsiktig, honningen blir rykende varm!).

Denne restauranten er full av etiopiske spisegjester – et ypperlig tegn på en restaurant som serverer ekte etiopisk mat i Hor Al Anz. Al Habasha eies av den sprudlende Sara, som lager mat med utvalgte ingredienser som smør og tradisjonelt fermentert brød (injera) fra hjemlandet. Prøv den ildrøde kyllinggryten (doro wat). Dette er den etiopiske nasjonalretten, og den helles direkte over det fermenterte, svampaktige injera-brødet. Gryten serveres uten bestikk, og den tradisjonelle måten å spise den på er med høyre hånd. Bruk injera-brødet til å skuffe inn saftige biter med mat uten å søle til fingrene (en sjelden prestasjon).

Det finnes mange alternativer for vegetarianere her, da etiopere har mange fastedager – misir (linser) og shiro (gryte med kikertpulver) er spesielt gode. Maten har en tendens til å være ganske sterk, men du kan bestille litt nedkjølende aib (hjemmelaget surost) for å dempe varmen. Du kan også be om alitcha-versjonen (mild, eller bokstavelig talt «feiging»-versjonen) av de forskjellige grytene. Selv om dessert ikke er vanlig i tradisjonell etiopisk matlaging, kan du bestille en kaffeseremoni etter maten, komplett med røkelse, sjarmerende minikopper, et oppkvikkende svart brygg og den foretrukne etiopiske kaffesnacksen – popkorn!